• Hjem
• |
• Vedtekter
• |
• Styret
• |
• Historikk
• |
• Bli medlem?
• |
• Medlemstilbud
• |

DNVs Pensjonistforening

Odd Einar Dørum 2024-03-19

88 interesserte hadde møtt opp i Store Møtesal for å høre Odd Einar Dørum foredra om de liberale verdier i dagens samfunn.

Generelt sett omfatter liberale verdier prinsipper som individuell frihet, demokrati, rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter, ytringsfrihet, privat eiendom og frie markeder.

Det liberale demokratiet er essensen av det som kom ut av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen for ca. 250 år siden. Det er et levende sivilsamfunn hvor summen av alle de frivillige som sammen utgjør det felleskapet som eier det kommunale og statlige apparat og ikke omvendt.

Grunnen til at det er nødvendig å nevne dette er at i mange deler av verden ser vi en økning i autoritære tendenser, der ledere konsoliderer makt, begrenser ytringsfrihet og undertrykker politisk opposisjon. Dette utfordrer liberale prinsipper om demokrati og individuell frihet. Ledere i enkelte land kaller dette de nå har skap for et illiberalt demokrati dvs. en vinner valg, og siden aldri taper neste valg og det blir noe som nærmer seg en utgave av det autoritære samfunn. Dette er skjer eller er i ferd med å skje flere steder i verden som f.eks. Argentina, Europa, USA og India, vi har så smått sett tilløpt i Norge også.

Kunnskap om det som tidligere har skjedd er viktig og nå foregår det en kamp om historien. Hvis faget historien forsvinner blir nåtidens virkelighetsoppfatning evigvarende.

Redaktørstyrte media skal sikre at det som presenteres er basert på virkelighet og fakta. Sosiale media er i ferd med å utfordre den redaktørstyrte nyhetsformidlingen. I dette landskapet foregår det en kamp om sannhetssøking og «fake news». Dette er ikke noe nytt, det nye er hastigheten det spres med. Vi snakker ikke lenger om noen prøver å påvirke valg, vi tar for gitt at noen vil prøve å gjøre det.

Det er 40 år siden vi passerte Orwells 1984 der krig er fred og omvendt, der en snur begrepene og tømmer dem for innhold og folk blir maktesløse. I dag har vi noen samfunn rundt oss med slike trekk.

I år feirer vi 750-jubileet for Magnus Lagabøtes landslov. I den står det blant annet: «Før noen feller en dom må han tenke seg godt om, han må huske at Gud alltid er mildere enn mennesker.» Dette er et utrykk for at man har makt, men at man også er ydmyk. Ut fra norsk høymiddelalder kommer det tenking som på mange måter er moderne i forhold til liberale tradisjoner. Viktige tanker om liv og ordninger i samfunnet som har gyldighet, men hvis man begynner å glippe på det så er de verdiene det skal være borte.

Det andre er det fysiske – krigen i Ukraina. Hva vi vet, hva vi ikke vet og hvordan vet vi det? Hvorfor var vi så uforberedt også da 2. verdenskrig kom?

Det har noe med tenkemåte («mindset») å gjøre – hva du tror at du ser og hva velger å ikke se. Lederen av den tsjekkisk etterretning hadde i 1938 en agent i det tyske systemet, denne agenten hadde fullstendig oversikt over de tyske styrker. Sjefen for tsjekkisk etterretning fant da ut at tsjekkiske, franske og engelske styrker til sammen var sterke nok til å stå imot tyskerne. Han gikk da til fransk etterretning som lo av han – «mindset». Deretter gikk han til britisk etterretning som tror på han, men som ikke får gehør hos sin politiske ledelse – Chamberlain. Da kommer det som må komme.

Kunnskapen var presis og det er ikke første gang dette har skjedd. Hva ser vi og hva velger vi å se. Og da er det slik at skal det liberale demokratiet overleve må det forsvares med våpen. Da må Norge ha et solid forsvar, men også mektige venner, hvis en ikke har noe forsvar selv hjelper det ikke å være venn med en militær stormakt.

Vi har haugevis med utredninger og rapporter som viser at vi mangler det meste og har for få folk, men hva gjør vi med det og hvorfor? Det tar tid å bygge opp et forsvar. Testen på et seriøst norsk forsvar er at det i alle fall er bedre enn i 1940 for da hedde vi nærmest ikke noe.

Handlingsregelen kan brytes om vi står i en krise og det er kanskje det som må til for igjen å bygge opp forsvaret vårt.

Etter Russlands annektering av Krim var det flere som hevdet at det samme snart ville skje i det østlige Ukraina – og det skjedde.

Mye av det som skjer nå har likhetstrekk med mellomkrigstiden. Dette at noen eksperimenterer med alle spilleregler for å se hvor mye man kan ta seg til rette før noen reagerer. Det jeg agiterer for er en direkte overføring fra statens pensjonsfonn utland til kjøp av dyre våpensystemer som vi trenger nå. Vi kan gjøre det for vi har muligheten til å gjøre det.

Poenget med å fortelle historien om den åndelige kampen og det rent fysiske er for å si at det er alvor. Jeg har bestemt meg for å snakke om dette der jeg kan om noen vil høre på meg.

Mange av Dørums tanker kan nok være diskutable og det var trolig flere som rundt lunsjbordene etterpå var opptatt av det en nettopp hadde hørt.