DNVs Pensjonistforening

Dagstur til Torås fort og Sandefjord 2024-06-04

På Torås fort starta vi med kaffe og skoleboller
etter privat oppskrift. Servering både ute og inne.

Foto: Marianne Løvland og Tove Helge

Torås fort, Tjøme

29 veritaspensjonister og ledsagere dro sørvestover fra Høvik i flott vær. Første post var Torås fort på Tjøme, hvor vi ble mottatt med kaffe og hjemmelagede skoleboller. Arbeidet med dette kystfortet starta i 1939, og man hadde ikke kommet så langt, da tyskerne okkuperte landet i april 1940. Okkupasjonsmakten besluttet å fullføre prosjektet etter de norske planene, og anlegget sto ferdig i november 1941. Det ble etter hvert utrustet med 4 stk Ø 150 mm kanoner. De hadde en rekkevidde på 19 km, som er dobbelt så langt som ut til Færder fyr, men man kunne ikke regne med å treffe det man sikta på om det lå mer enn 14 km unna. Fra kanonene er det en fantastisk utsikt over Skagerak med Færder fyr. På fjelltoppen hvor kanon 3 står, og hvor vinden var blitt ganske kraftig da vi kom opp, har man funnet spor etter et vardeanlegg fra vikingtida, så man kan si at det har foregått militær aktivitet her i over 1000 år. I dag er det satt opp en kopi i halv størrelse av et semaforanlegg, omtalt som optisk telegraf / klaffetelegraf, av den typen som ble brukt gjennom det 18. og mesteparten av det 19. århundre.

Ved Kanon 3

Her blåser det surt og kaldt.
Guiden vår har ikke kledd seg etter forholdene.

Ved kopien av den optiske telegrafen / klaffetelegrafen

Muséet Torås Fort

Andre Verdenskrig starta egentlig ikke 9. april i Norge. Oppsynsfartøyet POL III kom i kamp med tyske krigsskip nær Færder Fyr allerede kvelden 8, og skipssjefen omkom før midnatt. Da POL III flere år seinere skulle hugges opp, tok man vare på baugen og plasserte den her.

Inne i fjellet. Guiden Marianne forteller om våpensamlingen de har. Foran beina har hun her ammunisjon for kanonene på Torås Fort.

Etter krigen har fortet vært i bruk av Kystartilleriet fram til 1999. Under Den kalde krigen ble det også brukt av Stay Behind-gruppa, og vi fikk en liten introduksjon om hvordan denne oppstod helt på slutten av krigen og hemmelighetskremmeriet som kan ha foregått på Torås.

Isoleringskärl 13 liter Turens svenske fikk et overraskende og kjært gjensyn med et objekt som var sentralt i hans tjeneste som vernepliktig kokk i den svenska armén. De norske herrene dro også kjensel på objektet, så det må ha vært et visst kulinarisk samarbeid over kjølen under den kalde krigen.

Stedet drives i dag av Torås Forts Venner, en frivillig organisasjon med begrensede midler til markedsføring - man baserer seg på at fornøyde gjester anbefaler bekjente å besøke stedet, og anbefaler gjør vi gjerne.
Finn veien til Torås fort >>
Torås Forts Venner på facebook >>

Fra Torås fort er det ikke lange veien til Havna Hotell, hvor vi til lunsj fikk servert en deilig fiskesuppe med brød og deretter marsipankake og kaffe.

Gokstad Kystlag

På vei til Sandefjord fikk vi vel en time til å slappe av i bussen. Pensjonistforeningens medlem Torbjørn Skaret tok imot oss på Gokstad Kystlag.

Medlemmene i kystlaget er organisert i 9 forskjellige arbeidslag. To av disse lagene er Verkstedlaget med Motormuséet og Gokstadveverne. Med den tiden vi hadde til rådighet ble det tid til omvisning i Muséet og hos Gokstadveverne.

Yngvar, Kystlagets formann, delte oss opp i to grupper. Vi er vante med at vi må deles i grupper ved guiding. Her ble vi, litt uvanlig, delt i kvinnegruppe og herregruppe, uten at det lå noen diskriminering i det - begge grupper fikk den samme omvisninga.

Motorsamlingens siste og største objekt er en "litt større" Volda semidiesel som har fått et eget skur ute på plassen. Torbjørn er en av dem med ansvar for den. Den hadde blitt prøvestartet uten problemer dagen før, men ved vår ankomst ville den ikke la seg starte. Mens Torbjørn og kameratene jobbet med problemløsning, gikk våre grupper hver til sitt. Ikke før hadde vi kommet oss inn på motormuseet og opp på seilloftet, hørte vi at Voldamotoren hadde startet, og så fortsatte den å dure til vi måtte dra videre.

Oppe på seilloftet hos Gokstadveverne var Torbjørns kone, Bjørg, vår vert. For en del år siden hadde Gokstadveverne et prosjekt med å lage ei BÅTRYE, noe som sannsynligvis har blitt brukt så langt tilbake som i vikingtiden. Et av medlemmene forklarte oss hvordan man klipper ulla helt inn til skinnet på sauen slik at man får med seg den vannavstøtende delen av ulla. Man passer på å ikke vaske ut lanolinen. Av denne ulla veves det et teppe som er vannavstøtende på "utsiden". På den andre siden knytter man inn ullfrynser eller filler slik at teppet blir mykt og varmt mot kroppen. Båtrya ble brukt av fiskerne både ombord i de åpne båtene og i rorbua. Selv om man får regn eller sjøspøyt over seg, holder man varmen. Båtrya ble høyt verdsatt. Ombord i de åpne båtene ble den oppbevart i ei tønne. Det sies at ved forlis ble det ropt "BERG RYA!"

Oppe på det tidligere seilloftet har Gokstadveverne fått et veldig koselig lokale. Til høyre har våre damer fått lov til å brette ut og beundre båtrya.

Gokstad Kystlags båtrye fikk forøvrig "Kystlagsprisen" ved Forbundet KYSTENs Landsstevne i Sandefjord i 2015.

På motormuséet - Kystlagets stolthet - orienterte Per oss. P.g.a. plassen kan de ikke ta imot og stille ut store motorer De konsentrerer seg om småmotorer, d.v.s. bensin-, diesel- og semidieselmotorer som har vært i vanlig bruk i snekker og mindre fiskebåter i området. Flere av oss ble imponerte over samlingen av påhengsmotorer. Den eldste en Evinrude fra 1915. Imponerende, tatt i betraktning av at den første påhengsmotoren ble laget i USA i 1909. I tillegg til de mange 2-takts- og 4-taktsmotorene har de også en wankelmotor, en tysk Junker boxermotor og flere små dampmaskiner med drift fra egen vedfyrt dampkjele.

Mye å kose seg med på Motormuséet for en skipsingeniør

Gokstad Kystlag har en flott beliggenhet med god utsikt over Sandefjord havn
Gokstad Kystlag >>

Midtåsen

Vi veit alle hvem skipsreder Anders Jahre var, at han var meget rik og vi har hørt om norske skattemyndigheters årelange jakt på hans formue. Siste post på vårt program var omvisning og deretter middag i hans herskapshus Midtåsen med fantastisk beliggenhet oppe på åsen med samme navn og med magnifik utsikt over byen og fjorden. Hovmester Nikolai ga en interessant og levende beretning om hvordan Jahre bygde opp sin etter hvert utrolig store formue gjennom først å drive inkassobyrå, så industri og hvalfangstrederiet Kosmos, som seinere skiftet navn til Jahre Line og i dag Color Line. Vi fikk høre om alle celebritetene som har besøkt Midtåsen. Kong (kronprins) Olav fikk sitt eget gjesterom. Skipsreder Onassis, en gang verdens rikeste person, fikk en egen fløy påbygd huset, hvor han også hadde med Jacqueline Kennedy. Operasangeren Jussi Bjørling har holdt flere konserter, o.s.v.

Midtåsen er nå et eksklusivt hotell for konferanser og selskaper. Midtåsen >>

Vi fikk en vandring gjennom hele huset. Bl.a. besøkte vi vinkjelleren og bodegaen før vi gikk til middag i Arnebergstuen, oppkalt etter arkitekt Arnstein Arneberg, som har tegna både huset og seinere tilbygg. Etter å ha hørt om overdådige middager med fasan fra eget oppdretteri i Skåne, virket det kanskje litt stusselig med skinkesteg m/ tilbehør. Men det smakte godt, likeså is med skogsbær til dessert.

Vi hadde klart oss gjennom hele dagen uten regn, og vinden var plagsom bare på utsatte steder. Men vi hadde ikke kjørt langt hjemover på E18 før vi så at himmelen var mørk i nord - og så hølja regnet ned. Det var opphold da vi gikk av bussen, men seinere på kvelden ble det bra rotbløyte her hjemme.